Bruk av scenerøyk

Scenerøyk brukes både innendørs og utendørs, spesielt i forbindelse med kultur- og idrettsarrangementer og medieproduksjoner. Røyken er en atmosfærisk effekt som består av små flytende væskepartikler (aerosoler) spredd i luften. Formålet med scenerøyk er å bidra til en visuell effekt i seg selv, eller for å fremheve lys- og lasereffekter.  

Det er flere måter å fremstille scenerøyk på. De to vanligste er med væskeblandinger i spesielle røykmaskiner:

• Scenerøyk av glykol eller glyserin
  En røykmaskin fordamper en væskeblanding med glykoler eller glyserin. Røykeffekten oppstår når dampen kommer i kontakt med den kaldere luften utenfor maskinen.
• Scenerøyk av mineralolje
  En røykmaskin danner finfordelte partikler av mineralolje. Sammensetningen av væskene kan variere fra leverandør til leverandør.

Oppvarmet røyk med glykol følger lett luftstrømmer, mens de finfordelte partiklene med mineralolje blir værende lenge i luften. Væskene i scenerøyk kan få endrede egenskaper når de varmes opp.

Scenerøyk av tørris eller nitrogen

Nedkjølt røyk fremstilt av frossen CO2 (tørris) eller flytende nitrogen brukes også som scenerøyk. Denne metoden brukes ofte for å skape visuelle effekter nært gulvet eller bakken.

Scenerøyk blir brukt på store arrangementer, for eksempel

• teater
• opera
• ballett
• konserter
• idrett

Scenerøyk blir også brukt i mindre arrangementer og tilstelninger, for eksempel

• diskotek
• klubblokaler
• skoler
• kunstinstallasjoner
• film- og TV-produksjoner
• fritidsaktiviteter

Mange arbeidstakere, spesielt i kultursektoren, blir eller kan bli eksponert for scenerøyk. Arbeidstakere som jobber nær røykproduksjonen, er mer utsatt enn andre. For eksempel

• dansere
• vokalister
• kormedlemmer
• skuespillere
• musikere
• orkestermedlemmer
• scene-, lys- og lydteknikere

Frivillige, deltakere og publikum på ulike arrangementer, for eksempel konserter, utesteder, ungdomsklubber og idrettsarrangementer, kan også bli eksponert for scenerøyk.

Ta spesielt hensyn til sårbare grupper

Sårbare grupper kan få helseplager ved lavere eksponeringsnivåer. Eksempel på sårbare grupper er personer med astma eller andre luftveissykdommer, barn og unge.  

Barn skal ikke eksponeres for kjemikalier på en måte som gjør at de kan utvikle helseskade. Arbeidsgiver/arrangør må søke om forhåndssamtykke fra Arbeidstilsynet når barn under 15 år, eller barn som går på ungdomsskolen, skal gjøre

• kulturelt arbeid
• kunstnerisk arbeid
• sportslig arbeid
• reklamemessig arbeid

I søknaden skal dere legge ved en risikovurdering. Ved bruk av scenerøyk må risikovurderingen også beskrive

• hvilke konsentrasjoner barna kan bli eksponert for (korttids- og langtidskonsentrasjoner), hyppighet og varighet
• hvilke tiltak som gjøres for å hindre at barna blir eksponert for helsefarlige kjemikalier.

Mer informasjon om forhåndssamtykke ved arbeid av barn og unge

Mer informasjon om barn og ungdom i arbeid

Selv om mange mennesker blir eksponert for scenerøyk uten påviste helseplager eller helseskader, er det dokumentert tilfeller av astma, luftveissymptomer og andre negative reaksjoner.

Eksponering kan både gi akutte reaksjoner og helseeffekter som oppstår over lang tid. Mange som jobber med scenerøyk, eksponeres for ulike typer scenerøyk i løpet av karrieren. Dersom du opplever helseeffekter, kan det derfor være vanskelig å vite den eksakte årsaken.

Arbeidstakere som bruker scenerøyk i kultursektoren, rapporterer høyere forekomst av symptomer og sykdommer i øvre luftveier, sammenlignet med arbeidstakere som ikke eksponeres for scenerøyk.

Utøvere som trekker mye luft, for eksempel sangere, dansere og musikere som spiller blåseinstrument, blir mer utsatt for luftforurensning fra scenerøyk enn andre utøvere. Noen utøvere rapporterer om dårligere prestasjoner på grunn av scenerøyk, noe som kan være psykisk belastende.

Pyroteknikk er et samlebegrep for fyrverkeri og andre eksplosive spesialeffekter. Røyken fra pyroteknikk vil blande seg med, og kan endre virkningen av, scenerøyken. Ved bruk av scenerøyk er det derfor viktig å gjennomføre en grundig kartlegging av den totale luftforurensingen.

Glykoler

• Glykolbasert scenerøyk kan gi irritasjon av slimhinner og tørr hud. Kortvarig eksponering kan føre til hoste og tørr hals.
• Langvarig eksponering kan gi kroniske plager i luftveiene, med symptomer som tung pust og kronisk hoste.
• De mest eksponerte arbeidstakerne kan utvikle astma og få redusert lungefunksjon.

Mineralolje

• Mineraloljer som er ubehandlet eller lite raffinerte er klassifisert som kreftfremkallende.
• Mineralolje som brukes til scenerøyk skal alltid være høyraffinert og uten tilsetningsstoffer, og er ikke klassifisert som kreftfremkallende.
• Scenerøyk av mineralolje kan gi inflammatoriske reaksjoner i lungene.
• Mineralolje i form av aerosol eller damp vil kunne irritere øvre luftveier og slimhinner, spesielt øyne.
• De som eksponeres kan oppleve symptomer som hodepine, trøtthet og hoste.
• Astmatikere kan få forverring av astma.

Nedkjølt røyk (tørris og nitrogen)

• Nedkjølt røyk kan forverre pusteluften, blant annet ved å fortrenge oksygennivået.
• Det er rapportert symptomer på kvelning blant arbeidstakere som har ligget i nedkjølt røyk.

Helserisikoen ved eksponering for kjemikalier handler generelt om

• hvilke kjemikaler som brukes
• hvilke egenskaper kjemikaliene har
• størrelsen på partiklene
• hvordan eksponeringen skjer
• hvor mye man eksponeres for
• hvor lenge man blir eksponert

Det er først og fremst mengden av de minste partiklene, («respirabel fraksjon», under 10µm (PM10)) som vil kunne gi de mest alvorlige helseeffektene i lungene. Større partikler («inhalerbar fraksjon» og «torakal fraksjon») fanges ofte opp i de øvre luftveiene og går ikke ned i lungene.

At størrelsen på partiklene påvirker helseeffekten, er viktig å tenke på når dere vurderer røykmengden dere ønsker å bruke.

Tenk gjennom om det finnes alternativer, før dere eventuelt bruker scenerøyk.

Retningslinjer og rutiner for bruk av scenerøyk skal blant annet beskrive

• hvordan beslutningen om eventuell bruk av scenerøyk skal foregå
• de visuelle effektene dere vurderer å bruke
• om de visuelle effektene dere ønsker kan lages med andre metoder enn bruk av kjemikalier
• risikovurderingen av kjemikaliene som brukes for å lage røykeffekter

Dersom dere bestemmer dere for å bruke røykeffekter, må dere fordele ansvar:

• Hvem kan beslutte bruken av røykeffekter?
• Hvordan skal dere sørge for medvirkning og involvering av verneombud/-tjeneste eller ansattrepresentant?

Dere bør også beskrive hvordan risikovurderingen skal foregå, blant annet

• innhente nødvendig informasjon om kjemikaliene dere skal bruke
• kartlegge og vurdere hvilke eksponeringsnivåer som kan forekomme
• hvordan dele informasjon og gjennomføre opplæring
• hvilke tiltak som skal vurderes for å redusere eksponering
• hvordan sårbare grupper skal ivaretas
• hvordan avvik skal meldes og behandles

Dersom dere bestemmer dere for å bruke scenerøyk, må dette kartlegges og risikovurderes.   

Kartleggingen og risikovurderingen må gjennomføres av noen med yrkeshygienisk kompetanse, for eksempel yrkeshygienikere i bedriftshelsetjenesten.

Verneombud eller ansattrepresentant skal også involveres.

Mer informasjon om kartlegging og risikovurdering av scenerøyk (PDF)

Mer informasjon om målinger, prøvetakingsprinsipper og måleutstyr (PDF)

Arbeidsgiver har plikt til å lage informasjonsblad for kjemikalier som brukes til fremstilling av scenerøyk. Informasjonsbladene skal inngå i virksomhetens stoffkartotek. 

Informasjonsbladene skal inneholde opplysninger om kjemikaliens

• navn
• sammensetning
• leverandør
• fysikalske, kjemiske og helseskadelige egenskaper
• toksikologiske data
• risikomomenter
• forebyggende vernetiltak
• førstehjelpsbehandling

Produsenter og importører av kjemikalier har plikt til å gi brukeren informasjon om kjemikalienes sammensetning og egenskaper.

Mer informasjon om kravet til stoffkartotek og informasjonsblad