Forskrift om HMS-kort i virksomheter som transporterer andres varer med bil

Dato
Departement Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Publisert 2025-06-23 13:25
Ikrafttredelse 2026-01-01
Siste endret
Endrer
Rettet
Tittel Forskrift om HMS-kort i virksomheter som transporterer andres varer med bil

Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet 20. juni 2025 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) § 1-4 første ledd og § 4-1 syvende ledd, jf. delegeringsvedtak 29. juni 2021 nr. 2280.

  1. Kapittel 1. Formål, virkeområde og definisjoner

    Forskriftens formål er å ivareta sikkerhet, helse og arbeidsmiljø i virksomheter som mot vederlag transporterer andres varer med bil.

    Til § 1-1

    Formålet med forskriften er å ivareta sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. Formålsbestemmelsen er tilnærmet likt utformet som i de øvrige HMS-kortforskriftene. Det er krav til HMS-kort for bygg og anlegg, bilpleie og renhold.

    (1) Forskriften gjelder for virksomheter som mot vederlag transporterer andres varer med bil som har tillatt totalvekt på høyst 3 500 kilo og med elektrisk bil som har tillatt totalvekt på høyst 4 250 kg. Dette gjelder også virksomhet som leier ut personer som utfører slike tjenester.
    (3) § 2-4 gjelder for kortutsteder.

    Til § 1-2 første ledd

    § 1-2 første ledd regulerer hvilke virksomheter som omfattes av forskriften. Forskriften gjelder for virksomheter som bruker personbiler og varebiler til å transportere andres varer. Det er en øvre vektgrense for krav til HMS-kort på høyst tillatt totalvekt 3 500 kilo for fossile biler, og en øvre vektgrense på høyst tillatt totalvekt 4 250 kilo for elektriske biler. Forskriften her oppstiller ingen uttrykkelig nedre vektgrense for bil, men det følger av kjøretøyets art at en bil nødvendigvis vil ha en viss egenvekt. Bil er definert i forskriften § 1-4. Tillatt totalvekt er den maksimale vekten kjøretøyet kan ha under bruk, inkludert egenvekt, fører, passasjerer, last og eventuelt tilhenger. Tillatt totalvekt fremgår av kjøretøyets vognkort og angir kjøretøyets tekniske kapasitet. 

    Vektgrensen på 3 500 kg og 4 250 kg for elektrisk bil betyr at «tungtransport» ikke er omfattet av kravet til HMS-kort. 

    Virksomhet som mot vederlag transporterer varer, refererer til en aktivitet som transportere varer som ledd i en økonomisk aktivitet. Virksomhet vil omfatte alt fra selvstendig næringsdrivende til store aksjeselskaper og offentlige etater. Vederlaget for transporttjenesten kan være i form av penger, men også andre goder eller tjenester vil være omfattet. 

    Dugnadsarbeid er ikke omfattet av kravet til HMS-kort selv om deltakerne mottar vederlag, fordi aktiviteten har et ideelt og sosialt formål, ikke kommersielt. Eksempelvis kan et skolekorps bruke bil til å distribuere reklamemateriell for å skaffe midler til instrumenter eller turer. Frivillig arbeid der personer bruker sin tid og innsats for å hjelpe andre uten lønn, faller heller ikke inn under kravet om HMS-kort. Slike aktiviteter er typisk basert på et sosialt og humanitært formål, og utføres for å bidra til fellesskapet eller støtte mennesker i en vanskelig situasjon. For eksempel vil frivillige som bistår med å transportere innsamlet tøy, utstyr eller andre donasjoner til veldedige formål, ikke være omfattet av kravet, ettersom dette ikke anses som ordinært arbeid i forskriftens forstand. Sjåfører og medhjelpere som er ansatt i frivillige organisasjoner etter arbeidsmiljøloven § 1-8, og som transporterer andres varer med bil, er omfattet av kravet om HMS-kort.

    Videre er det et vilkår for krav til HMS-kort at virksomheten transporterer andres varer. Dette i motsetning til transport av egne varer det det ikke er et tilvarende krav til HMS-kort.  «Varer» omfatter alle typer gjenstander/gods som transporteres, blant annet brev, aviser, reklame, pakker, matvarer, byggematerialer, flyttegods og hjelpesendinger. Hva som er å anse som «egne varer» er regulert i § 1-3. 

    Hvilke ansatte i virksomhetene som må bære HMS-kort er regulert i § 2-2. 

    For eksempel vil det være krav til HMS-kort

    • når en butikk/nettbutikk bruker et transportfirma til å frakte varer/gods til kunder
    • ved kjøp av «take away»-mat, når det er andre enn restauranten selv som står for utkjøringen
    • distribusjon av aviser og reklame (med mindre eieren av trykksaken selv kjører)
    • når et flyttebyrå frakter gods for kunder

    (under forutsetning av at varene er transportert med bil som veier høyst 3500 kilo eller 4 250 kg for elektrisk bil)

    Til § 1-2 andre ledd

    Andre ledd henviser til bestemmelser i forskriften som angir hvilke plikter innehaver av HMS-kort har.  

    Til § 1-2 tredje ledd

    Tredje ledd henviser til hvilken bestemmelse i forskriften som angir kortutsteders plikter. 

    (1) Det er ikke krav til HMS-kort etter § 2-2 for transport av egne varer som ledd i annen næringsvirksomhet enn transportvirksomhet. For at unntaket for egne varer skal gjelde, må varetransporten
    1. a.
      være en hjelpefunksjon i tilknytning til virksomhetens samlede aktivitet
    2. b.
      utføres av virksomhetens egne ansatte eller av eier av virksomheten
    3. c.
      utføres med bil som virksomheten eier eller har bruksrett til etter leasing- eller leiekontrakt.
    (2) Likt med egne varer regnes varer som virksomheten har eller får rådighet over i forbindelse med kjøp, salg, lån, leie, fremstilling, behandling og reparasjon.

    Til § 1-3 - generelt

    Formålet med bestemmelsen er å unnta interntransport av egne varer fra kravet om HMS-kort når transporten kun er en støttefunksjon til virksomhetens hovedaktivitet, og ikke en egen transporttjeneste.

    Dette unntaket bygger på tilsvarende regel i yrkestransportloven § 16, men er formulert med noe annen struktur og språkbruk.

    Til § 1-3 første ledd

    Bestemmelsen unntar av egne varer fra HMS-kortkravet når transporten skjer som ledd i annen næringsvirksomhet enn transportvirksomhet. For at det skal anses som transport av egne varer må det juridiske rettssubjekt i utgangspunktet selv eie varene, se likevel bestemmelsens andre ledd.    

    For at unntaket fra kravet til HMS-kort for transport av egne varer skal komme til anvendelse, må bokstav a-c være oppfylt (kumulative vilkår). 

    Til § 1-3 første ledd bokstav a

    Det første vilkåret for at transporten skal anses som transport av egne varer, er at transporten må være en “hjelpefunksjon i tilknytning til virksomhetens samlede aktivitet”. Dette innebærer at transporten kun er en støttefunksjon som er integrert i virksomhetens kjerneaktivitet. Transporten utgjør dermed ikke en selvstendig transporttjeneste, men er underordnet og nødvendig for gjennomføringen av virksomhetens primære formål. Kjernevirksomheten omfatter altså ikke transport. Dette gjelder for eksempel levering av egne varer til kunder, intern transport mellom produksjons- og lagringssteder, eller transport av materiell til egne prosjekter. 

    Transport som utføres for tredjepart eller som separat kommersiell tjeneste er ikke å anse som transport av virksomhetens egne varer. 

    Til § 1-3 første ledd bokstav b

    Det andre vilkåret for at transporten skal anses som transport av egne varer, er at den «utføres av virksomhetens egne ansatte eller av eier av virksomheten». Dette innebærer at transporten må utføres av personer som direkte tilhører virksomheten, normalt egne ansatte eller eier. Innleide arbeidstakere likestilles med egne ansatte når de er innleid for å utføre arbeid innenfor virksomhetens kjerneaktivitet – som ikke omfatter ekstern transportvirksomhet. Dette omfatter for eksempel en snekker som er innleid til ordinært arbeid i en byggmestervirksomhet, og som i den forbindelse transporterer materialer og verktøy til byggeplassen.

    Transport utført av innleide arbeidstakere som kun er innleid for å utføre transportoppgaver, omfattes ikke av unntaket og må derfor ha HMS-kort. 

    Til § 1-3 første ledd bokstav c

    Det tredje vilkåret for at transporten skal anses som transport av egne varer, er at den «utføres med bil som virksomheten eier eller har bruksrett til etter leasing- eller leiekontrakt». Kravet innebærer at kjøretøyet må være under virksomhetens faktiske rådighet, enten gjennom eierskap eller en leasing- eller leieavtale. På denne måten sikres det at transporten inngår som en del av virksomhetens samlede aktivitet, og ikke utgjør et eksternt kjøp av transporttjenester.

    Til 1-3 andre ledd

    Begrepet “egne varer” omfatter ikke bare varer som eies av virksomheten, men også varer som virksomheten har rådighet over i forbindelse med kjøp, salg, lån, leie, fremstilling, behandling og reparasjon. Dette sikrer at unntaket favner situasjoner der virksomheten håndterer varer midlertidig eller på vegne av seg selv, uten at transporten går over i kommersiell transportvirksomhet.

    For eksempel vil det ikke være krav til HMS-kort

    • for en håndverker som transporterer verktøy og bygningsmaterialer til bruk i egen virksomhet (håndverkerbedriften anses som eier av materialene, selv om de er betalt av kunden)
    • for en restaurant eller cateringvirksomhet som bruker egne ansatte og egne biler til å kjøre ut maten
    • når en butikk bruker egne ansatte og egne biler til å kjøre ut varer til kunder

    I denne forskriften betyr:
    2. b.
      Bestiller: En fysisk eller juridisk person som driver næringsvirksomhet og som engasjerer en leverandør til å utføre et transportoppdrag. Som bestiller regnes også statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter, og andre offentligrettslige organer.
    3. c.
      Leverandør: En fysisk eller juridisk person som driver næringsvirksomhet og som har påtatt seg et transportoppdrag for en bestiller
    4. d.
      Underleverandør: En fysisk eller juridisk person som driver næringsvirksomhet og som utfører hele eller en del av transportoppdraget som er avtalt mellom leverandøren og bestiller.

    Til § 1-4 bokstav a

    Begrepet “bil” viser til motorvogner som oppfyller definisjonen i kjøretøyforskriften § 2 2. Dette omfatter ferdig- eller delvis oppbygde motorvogner som er bestemt for kjøring på veg, har minst fire hjul og en konstruktiv hastighet over 25 km/t. Skinnekjøretøy og motorvogner definert i kjøretøyforskriften § 2 3, § 2 4 og § 2 5 er unntatt.

    Til § 1-4 bokstav b

    Begrepet “bestiller” omfatter enhver fysisk eller juridisk person som driver næringsvirksomhet og engasjerer en leverandør til å utføre et transportoppdrag. Dette inkluderer private næringsdrivende, men også statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter samt andre offentligrettslige organer.

    Til § 1-4 bokstav c

    “Leverandør” er den fysiske eller juridiske personen som driver næringsvirksomhet og påtar seg et transportoppdrag for en bestiller. Leverandøren har ansvaret for transporten i samsvar med avtalen med bestiller.

    Til § 1-4 bokstav d

    En “underleverandør” er en fysisk eller juridisk person som driver næringsvirksomhet og utfører hele eller deler av transportoppdraget på vegne av leverandøren. Underleverandøren står ikke i direkte kontraktsforhold til bestilleren.

  2. Kapittel 2. Bestemmelser om HMS-kort

    (1) Det er et vilkår for utstedelse av HMS-kort at pålagt registreringsplikt til ett eller flere av følgende offentlige registre er oppfylt:
    1. a.
      Enhetsregisteret
    2. b.
      Foretaksregisteret
    4. d.
      Merverdiavgiftsregisteret
    5. e.
      Arbeidstaker- og arbeidsgiverregisteret.
    (2) For virksomhet med utenlandsk arbeidstaker fra land utenfor EØS skal det dokumenteres at arbeidstakeren har oppholdstillatelse i den grad det er påkrevet for det aktuelle arbeidsforholdet. Tilsvarende gjelder for innehaver av enkeltpersonforetak fra land utenfor EØS.
    (4) Bemanningsforetak, jf. forskrift 4. juni 2008 nr. 541 om bemanningsforetak § 1, som driver utleie av arbeidstakere innenfor denne forskriftens virkeområde, skal i tillegg være godkjent av Arbeidstilsynet og være oppført i Arbeidstilsynets register over bemanningsforetak.

    Til § 2-1 første ledd - registerplikter

    Et vilkår for å få utstedt HMS-kort er at virksomheten har oppfylt sine registreringsplikter. Formålet med bestemmelsen er å sikre at virksomheten er lovlig etablert, samt at skattemessige og arbeidsrettslige forhold er korrekte. 

    Til § 2-1 første ledd bokstav a

    Enhetsregisteret: Alle norske virksomheter må være registrert her for å få organisasjonsnummer og formelt kunne drive næringsvirksomhet. Dette gjelder også NUF (Norskregistrert Utenlandsk Foretak), som må være registrert for å kunne drive virksomhet i Norge. 

    Til § 2-1 første ledd bokstav b

    Foretaksregisteret: Registrering her gjelder særlig aksjeselskaper, ansvarlige selskaper og andre typer foretak der selskapsform og selskapsrettslige forhold skal dokumenteres. Hvem som er registerpliktig, kommer frem av foretaksregisterloven § 2-1. 

    Til § 2-1 første ledd bokstav c

    Det sentrale folkeregister: Hvem som skal registreres i Folkeregisteret kommer frem av folkeregisterloven § 2-1. For personer bosatt på Svalbard gjelder særskilt registerføring i henhold til Svalbardforskriften.

    Til § 2-1 første ledd bokstav d

    Merverdiavgiftsregisteret: Virksomheter som er merverdiavgiftspliktige skal være registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Enhetsregistret/Foretaksregisteret viser om virksomheten er registrert i Merverdiavgiftsregisteret. 

    Til § 2-1 første ledd bokstav e

    Arbeidstaker- og arbeidsgiverregisteret: Arbeidsgivere skal rapportere informasjon om de ansatte til Aa-registeret hver måned. Registering her viser blant annet hvem som er ansatt i virksomheten. Oppdragsgivere har også ansvar for å registrere frilansere i Aa-registret.

    Til § 2-1 andre ledd – utenlandske arbeidstakere

    Virksomheter med arbeidstakere fra land utenfor EØS må dokumentere at arbeidstakeren har nødvendig oppholdstillatelse, og tilsvarende gjelder innehavere av enkeltpersonforetak fra land utenfor EØS. 

    Til § 2-1 tredje ledd - opplysningsplikt til Sentralskattekontoret for utenlandssaker

    Bestemmelsen presiserer at virksomheten skal oppfylle opplysningsplikten som følger av skatteforvaltningsloven § 7-6 overfor Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU). 

    Til § 2-1 fjerde ledd- Bemanningsforetak

    Bemanningsforetak er en virksomhet som har til formål å drive utleie av arbeidstakere, jf. arbeidsmiljøloven § 14-12.  Bemanningsforetak som leier ut arbeidstakere innenfor forskriftens virkeområde, må i tillegg være godkjent av Arbeidstilsynet og være oppført i Arbeidstilsynets register over bemanningsforetak. 

    (1) Virksomheter som er omfattet av forskriften, skal sørge for at arbeidstakere har HMS-kort. Plikten til å ha HMS-kort gjelder tilsvarende for innehavere av enkeltpersonforetak som ikke sysselsetter arbeidstakere. HMS-kortet skal være utstedt av en kortutsteder utpekt av Arbeidstilsynet.
    (2) Plikten til å ha HMS-kort etter første ledd, gjelder kun for sjåfører og medhjelpere som er med i bilen sammen med sjåfører og utfører arbeid.
    (3) Arbeidsgiver plikter å sørge for nødvendig identitetskontroll av arbeidstaker før bestilling av HMS-kort.
    (4) HMS-kort kan bare bestilles av ansatte i, eller innehaver av, virksomheten som skal utføre arbeidet HMS-kortet er knyttet til.
    (5) Unntatt fra kravet om HMS-kort etter forskriften her er arbeidstakere, eller innehavere av enkeltpersonforetak uten ansatte, som er omfattet av

    Til § 2-2 første ledd

    Virksomheter (arbeidsgivere) som omfattes av forskriften, skal sørge for at deres arbeidstakere har HMS-kort. Plikten gjelder også innehavere av enkeltpersonforetak som ikke har ansatte, hvor det er innehaveren selv som har plikt til å skaffe HMS-kort.

    Frilansere som omfattes av forskriften har også krav til HMS-kort. Frilansere er ikke registrert som virksomheter i Enhetsregisteret. I slike tilfeller er det oppdragsgiveren som må sørge for at frilanseren er registrert i Arbeidstaker- og arbeidsgiverregisteret (Aa-registeret). Oppdragsgiver er derfor den som må sørge for at frilanseren har HMS-kort.  

    HMS-kortet skal utstedes av en kortutsteder utpekt av Arbeidstilsynet.

    Til § 2-2 andre ledd

    Plikten gjelder kun for sjåfører og medhjelpere (typisk bærehjelp) som faktisk er med i bilen og utfører arbeid. Plikten gjelder eksempelvis ikke lageransatte og administrative stillinger.

    Til § 2-2 tredje ledd

    Arbeidsgiver har plikt til å utføre nødvendig identitetskontroll før bestilling av HMS-kort. Hensikten er at kortet knyttes til riktig person.

    Til § 2-2 fjerde ledd

    HMS-kort kan kun bestilles av ansatte i virksomheten eller av innehaveren av enkeltpersonforetaket som skal utføre arbeidet. HMS-kort kan kun bestilles av personer som enten

    1. har formell rolle i Enhetsregisteret, eller 
    2. har fått delegert bestillingsrett av en som har slik rolle.

    Bestilling kan ikke gjøres av eksterne eller av personer uten formell eller delegert tilgang.

    Til § 2-2 femte ledd bokstav a til c

    Femte ledd bokstav a-c presiserer at enkelte arbeidstakere og enkeltpersonforetak uten ansatte er unntatt fra kravet om HMS-kort etter denne forskriften, dersom de allerede har et HMS-kort-bestemmelsene etter en av de andre forskrifter. Det betyr at personer som har et gyldig HMS-kort fra en av de andre HMS-kortordningene, for samme arbeidsgiver, ikke behøver et HMS-kort for transport av andres varer med bil. Bakgrunnen for unntaket er å unngå dobbeltregulering og sikre at arbeidstakerne kun trenger ett gyldig HMS-kort. 

    Forutsetning for unntaket er at arbeidstaker jobber for den samme arbeidsgiveren. Har arbeidstaker flere arbeidsgivere, må arbeidstaker ha ett HMS-kort fra hver arbeidsgiver. HMS-kortet skal knyttes til det konkrete arbeidsforholdet.

    Til § 2-2 femte ledd bokstav d

    Bestemmelsen gjør unntak fra HMS-kortplikten for visse utsendte arbeidstakere som utfører transportoppdrag i Norge. En utsendt arbeidstaker er en arbeidstaker som normalt arbeider i et annet EU/EØS-land, men som i et begrenset tidsrom utfører arbeid i Norge på vegne av sin utenlandske arbeidsgiver. Det må foreligge et arbeidsforhold mellom den utenlandske virksomheten og arbeidstakeren i utsendingsperioden, jf. arbeidsmiljøloven § 1-7 og utsendingsforskriften § 2.

    Hovedregelen er at HMS-kortforskriften gjelder for alle sjåfører og medhjelpere som kjører kjøretøy i Norge, uavhengig av arbeidsgiverens etableringsland, oppdragsmengde eller varighet. Bestemmelsen her gir likevel et avgrenset unntak for sjåfører og medhjelpere som anses som utsendte arbeidstakere.

    Unntaket innføres i to trinn:

    • Frem til og med 30. juni 2026 gjelder unntaket kun for utsendte sjåfører og medhjelpere som kjører elektriske varebiler med tillatt totalvekt mellom 3 500 og 4 250 kilo. Alle andre utsendte arbeidstakere i transportsektoren må ha HMS-kort i denne perioden.
    • Fra og med 1. juli 2026 utvides unntaket til å gjelde alle utsendte arbeidstakere som utfører transport med kjøretøy med tillatt totalvekt over 2 500 kilo.

    (1) HMS-kortet er personlig og skal ikke overdras til andre.
    (2) HMS-kortet skal bæres godt synlig.

    Til § 2-3 - generelt

    Denne bestemmelsen fastsetter de grunnleggende forpliktelsene for innehavere av HMS-kort.

    Til § 2-3 første ledd

    HMS-kortet er personlig og kan ikke overdras til andre. Hver enkelt arbeidstaker skal derfor ha sitt eget kort, og det kan ikke brukes av kolleger eller andre som ikke selv er registrert som innehaver. 

    Til § 2-3 andre ledd

    Kortet skal bæres godt synlig under arbeid. Dette gjør det enkelt for kontrollmyndigheter, verneombud, tillitsvalgte, oppdragsgivere og andre med rett til innsyn å identifisere hvem som er HMS-kortinnehaver. Synlig bæring bidrar også til oversikt og kontroll på arbeidsplassen.

    Til § 2-3 tredje ledd

    Kortinnehaver må på forespørsel kunne fremvise HMS-kortet. Dette gjelder først og fremst overfor myndigheter, som Arbeidstilsynet, skattemyndighetene, politiet og Statens vegvesen, som har rett til å kontrollere at kortinnehavere opptrer i samsvar med forskriften. 

    Kortet skal også på forespørsel kunne vises til bestillere og leverandører som benytter underleverandører, slik at de kan ha oversikt over hvilke personer som utfører arbeid i deres kontrakts-kjede.

    Videre skal kortet på forespørsel kunne fremvises for verneombud og tillitsvalgte, som skal kunne identifisere kortinnehavere i sitt arbeid med å følge opp arbeidsmiljøet på arbeidsplassen. 

    På arbeidsplasser hvor en hovedbedrift har ansvar for samordning etter arbeidsmiljøloven § 2-2, må kortet på forespørsel kunne vises slik at hovedbedriften kan ivareta sitt samordningsansvar. 

    Dersom kortinnehaver kommer inn på bygge- eller anleggsplasser skal HMS-kortet på forespørsel vises fremvises for byggherre, byggherrens representant og koordinator. Se byggherreforskriften § 4.  Dette fordi de kan ha behov for oversikt over hvem som befinner seg på bygge- eller anleggsplassen for å kunne ivareta sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. 

    (1) Kortutsteder skal
    1. a.
      påse at virksomheten oppfyller vilkårene i § 2-1, og foreta identitetskontroll av arbeidstaker før HMS-kort utstedes
    2. b.
      opprette og føre et register over godkjente HMS-kortbestillere
    3. c.
      opprette og føre et register over alle utstedte kort, med tilhørende data.
    (2) Arbeidstilsynet er behandlingsansvarlig i henhold til personopplysningsloven. Ved utstedelsen av HMS-kort opptrer kortutsteder på vegne av Arbeidstilsynet.

    Til § 2-4 første ledd

    Bestemmelsen regulerer kortutsteders generelle plikter. Kortutstederen produserer HMS-kortene på oppdrag fra Arbeidstilsynet.

    Til § 2-4 første ledd bokstav a

    Kortutsteder har et selvstendig ansvar for å sikre at HMS-kort kun utstedes til personer der virksomheten oppfyller vilkårene i § 2-1. 

    Kortutsteder må foreta en identitetskontroll av arbeidstakeren før kort utstedes. Formålet med identitetskontrollen er å sikre at kortet knyttes til riktig person, og at kortet dermed fungerer som et pålitelig identitets- og kontrollverktøy på arbeidsplassen.

    Identitetskontrollen hos kortutsteder må sees i sammenheng med arbeidsgivers plikt til å kontrollere identitet før bestilling av HMS-kort, jf. § 2-2 tredje ledd. 

    Til § 2-4 første ledd bokstav b og c

    Videre skal kortutsteder opprette og føre et register over godkjente HMS-kortbestillere. Dette sikrer oversikt over hvilke virksomheter og personer som bestiller kort, og gjør det mulig å kontrollere og dokumentere bestillingsaktivitet. Kortutsteder skal også føre et register over alle utstedte kort og tilhørende data, slik at det finnes et fullstendig og oppdatert grunnlag for kontroll, statistikk og eventuell oppfølging.

    Til § 2-4 andre ledd

    Bestemmelsen fastslår at Arbeidstilsynet er behandlingsansvarlig etter personopplysningsloven. Kortutsteder opptrer på vegne av Arbeidstilsynet og fungerer dermed som databehandler.

    HMS-kortet skal inneholde følgende opplysninger på norsk og engelsk:
    1. a.
      navn på arbeidsgiver eller enkeltpersonforetak uten ansatte
    2. b.
      organisasjonsnummer for registreringspliktige virksomheter
    3. c.
      navn på kortinnehaver
    4. d.
      bilde av kortinnehaveren
    5. e.
      kortinnehaverens fødselsdato
    6. f.
      utstedelsesdato
    7. g.
      kortnummer
    8. h.
      navn på utsteder av kortet.

    Til § 2-5

    Opplysningene på HMS-kortet bidrar til å sikre entydig identifikasjon av kortinnehaver og dennes arbeidsgiver, samt dato for kortets utstedelse og gyldighet. HMS-kortet er ikke et gyldig ID-dokument. 

    For å sikre at HMS-kortet fremdeles er gyldig, er det en QR-kode på kortet som ved skanning av koden viser om kortet er gyldig i sanntid. De myndighetene og personene som har rett til å se kortet etter § 2-3 tredje ledd kan dermed kontrollere HMS-kortets gyldighet i sanntid.

    (1) HMS-kortet utstedes for en periode på to år. Kortet er kun gyldig så lenge ansettelsesforholdet består.
    (2) Den som er omfattet av oppregningen i § 2-3 tredje ledd, kan gjøre oppslag for å kontrollere om HMS-kort er gyldig. Dersom kontrollen gir grunn til å tro at et kort er ugyldig, skal det gis melding til Arbeidstilsynet, og kortinnehaverens arbeidsgiver.
    (3) Arbeidstilsynet, skattemyndighetene, politiet og Statens vegvesen kan inndra HMS-kort som er ugyldige fordi kortets gyldighetsperiode er utløpt, arbeidsforholdet eller virksomheten er opphørt, eller dersom kortet eller bruken av kortet av andre grunner er ugyldig. Inndratte kort skal innleveres til kortutsteder for makulering.

    Til § 2-6 første ledd

    HMS-kortet utstedes for en periode på to år. Kortets gyldighet er imidlertid betinget av at ansettelsesforholdet hos den registrerte arbeidsgiveren består. Dette innebærer at dersom arbeidstakeren avslutter arbeidsforholdet, blir kortet automatisk ugyldig, selv om det gjenstår tid av den toårige perioden. Kortet dokumenterer dermed både identitet og tilknytning til arbeidsgiver, og sikrer at kun personer som faktisk er ansatt hos den registrerte virksomheten har gyldig HMS-kort.

    Til § 2-6 andre ledd

    Personer som omfattes av oppregningen i § 2-3 tredje ledd har rett til å kontrollere om et HMS-kort er gyldig. Kontroll kan gjøres ved oppslag i systemet til kortutsteder. Oppslag gjøres ved å skanne QR-koden på kortet, eller søke på kortnummeret. Dersom kontrollen gir grunn til å tro at et kort er ugyldig, skal det gis melding til Arbeidstilsynet og til kortinnehaverens arbeidsgiver, slik at nødvendige tiltak kan iverksettes.

    Til § 2-6 tredje ledd

    Arbeidstilsynet, skattemyndighetene, politiet og Statens vegvesen kan inndra HMS-kort som er ugyldige. Dette gjelder blant annet når kortets gyldighetsperiode er utløpt, arbeidsforholdet eller virksomheten er opphørt, eller dersom kortet eller bruken av kortet av andre grunner anses ugyldig. Inndratte kort skal returneres til kortutsteder for makulering, slik at kortet ikke kan brukes på nytt. 

    Virksomheten skal straks sørge for at HMS-kortet blir makulert når
    1. a.
      kortets gyldighetsperiode utløper
    2. b.
      arbeidsforholdet opphører
    3. c.
      virksomheten opphører.

    Til § 2-7

    Virksomheten har plikt til å sørge for at HMS-kortet makuleres straks det ikke lenger er gyldig. Bestemmelsen legger ansvar på virksomheten for å handle umiddelbart i alle tilfeller der kortet mister sin gyldighet. Virksomheten må ha rutiner for makulering for å unngå misbruk.

    Til § 2-7 bokstav a

    Når den toårige gyldighetsperioden for HMS-kortet er over, skal kortet makuleres. Dette sikrer at kun kort med gyldig tidsperiode er i omløp og forebygger bruk av utdaterte kort.

    Til § 2-7 bokstav b

    Dersom kortinnehaverens arbeidsforhold hos virksomheten opphører før kortets gyldighetsperiode er over, skal kortet makuleres umiddelbart. På denne måten skal det sikres at HMS-kortet kun er gyldig for personer som faktisk er ansatt hos virksomheten og hindres misbruk av kort.

    Til § 2-7 bokstav c

    Dersom virksomheten opphører, skal alle utstedte HMS-kort knyttet til virksomheten makuleres. Dette sikrer at kort ikke lenger kan brukes etter at virksomheten har opphørt.  

    (1) Ved tapt eller stjålet HMS-kort, skal arbeidstaker umiddelbart gi melding til arbeidsgiver.
    (2) Arbeidsgiver skal straks melde fra til kortutsteder om at arbeidstakers HMS-kort er tapt eller stjålet, slik at kortet gjøres ugyldig og nytt kort utstedes.
    (3) Dersom et tapt HMS-kort kommer til rette, skal det leveres til arbeidsgiver for makulering.
    (4) Innehaver av enkeltpersonforetak som ikke sysselsetter arbeidstakere skal
    1. a.
      melde fra til kortutsteder om at kort er tapt eller stjålet
    2. b.
      makulere tapt HMS-kort som kommer til rette.

    Til § 2-8

    Bestemmelsen legger vekt på rask håndtering av tapt eller stjålet HMS-kort og tydelig ansvar for både arbeidstaker, arbeidsgiver og innehaver av enkeltpersonsforetak uten ansatte. Hensikten er å hindre uautorisert bruk av kortet.

    Til § 2-8 første ledd – melding fra arbeidstaker

    Dersom et HMS-kort blir tapt eller stjålet, skal arbeidstaker umiddelbart informere sin arbeidsgiver. Dette sikrer at kortets status kan oppdateres raskt, og at det ikke kan benyttes av uvedkommende.

    Til § 2-8 andre ledd – melding fra arbeidsgiver til kortutseder

    Arbeidsgiver har plikt til straks å melde fra til kortutsteder om at et HMS-kort er tapt eller stjålet. Kortet gjøres ugyldig i systemet, og det utstedes et nytt kort til arbeidstakeren. Meldingen bidrar til å hindre misbruk av tapt kort.

    Til § 2-8 tredje ledd – makulering av funnet kort

    Hvis et tidligere tapt HMS-kort kommer til rette, skal det leveres til arbeidsgiver for makulering. Dette sikrer at kortet ikke lenger kan benyttes. Et tapt kort skal allerede vært meldt som tapt eller stjålet til kortutseder etter andre ledd, og skal derfor allerede være registrert som ugyldig. 

    Til § 2-8 fjerde ledd - egenmelding og makulering for enkeltpersonforetak uten ansatte

    For innehavere av enkeltpersonforetak som ikke har ansatte gjelder tilsvarende plikt:

    • Kortutsteder skal umiddelbart informeres om tapt eller stjålet kort.
    • Et kort som kommer til rette skal makuleres av innehaveren.

    Dette sikrer at også selvstendig næringsdrivende uten ansatte følger samme sikkerhetsrutiner og at tapt kort ikke kan misbrukes.

  3. Kapittel 3. Avsluttende bestemmelser

    Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften eller vedtak gitt i medhold av denne, eller medvirkning til dette, er straffbart i henhold til arbeidsmiljøloven kapittel 19.

    Til § 3-1

    Straffeansvar følger direkte av arbeidsmiljøloven kapittel 19. Forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemmelsen, eller medvirkning til overtredelse, er straffbart etter loven. Bestemmelsen er inntatt av opplysningshensyn. 

    Selv om bestemmelsen ikke viser til arbeidsmiljøloven kapittel 18, følger det av tilsynsmyndighetenes generelle myndighet at Arbeidstilsynet kan kontrollere at forskriften etterleves og anvende sine virkemidler etter arbeidsmiljøloven kapittel 18, herunder å ilegge overtredelsesgebyr ved brudd.

    Forskriften trer i kraft 1. januar 2026.